Tuesday, July 17, 2012

Rittrapport - La Marmotte 2012

La Marmotte har vært et lite (hårreisende) mål for meg i 3 år nå, skulle egentlig vært med ifjor men dette skar seg pga jobb og andre tulleting (les: leverskade osv). Derfor var 2012 det skulle klatres i overkant av 5000 hm på 17,5 mil. Oppladninga mi denne våren må sies å være av det skrøpelige slaget. Enebakk Rundt gikk skeis pga jobb, Nordmarka Rittet gikk skeis pga jobb og det hele toppet seg med L-O som gikk skeis med to ukers sjukeopphold med streptokokker og sjit. Planen var å bli med HasleLøren for å nettopp få syklet mye og bra, noe som dessverre ikke har skjedd. Jeg dro til Frankrike med ca laber forventning 3.juli. Rittet var lørdag 7.juli. Ukene før var jeg som sagt sjuk og det siste legen sa før jeg dro var at han mistenkte kyssesjuke. Flott tenkte jeg og dro ned. Han skulle gi meg svar på prøvene ila uka. Mao fikk jeg ikke gjort en dritt siste 2 uker før rittet og avgjørelsen på om jeg skulle sykle ble tatt 2 dager før. Et "normalt" ritt skulle vel kunne gått men dette var jo egentlig døden...svaret fra legen var positivt og det var bare å gønne på. Hotellet vi bodde på ligger på 1860moh, eller nærmere sagt velkjente Alpe d'Huez. 2 dager før trillet jeg og Rune ned de 14,5 km av serpentinere og tok en 6mils rolig tur retning Col du Galibier. Selve toppen er 36km unna så vi droppa hele veien...den ligger tross alt på 2645moh og skulle forseres på lørdag. Beina var blytunge, pusten horribel og formen helt ubrukelig. Jaja, tenkte jeg, sikkert pga sjukdom etc. Tenkte ikke et sekund på at det faktisk også var ganske høyt her.. Lørdag kom. Stod opp kl 545, rittstart var 0750. Vi hadde 4 fjell (Col du Glandon, Col du Telegraph, Col du Galibier og Alpe d'Huez), 175km og ca 5100hm foran oss. Legg til at laveste punkt var ca 400moh og høyeste 2645, samt i snitt over 30 grader i skyggen, så alt lå til rette for en sykt bra og sykt vond dag! Starten gikk, 7500 overambisiøse tullinger satte i vei i et satans tempo. Vi regna på å bruke ca 2 timer opp til Glandon. Første 1,5 mil er flate og der banket gruppe ette gruppe i over 40km/t i snitt. Første fjell gikk over all forventning, nådde toppen etter mye serpentinere i skog (noe som er slitsomt pga fuktigheten) etter 2t5min. Ned fra fjellet stopper de tiden, noe enhver med fornuft ville forstått hadde de sett nedkjøringen (TdF kjørte denne stigningen til Col de la Croix 12/7). Den får Trollstigen til å virke padde flat UTEN noen form for sikring på kanten og i tillegg er den max 2m bred. Likevel var det noen gærninger som pusha på og det endte jo i 3 ambulanser og en haug med politisperrer og dritt i bunnen av løypa. Vi gikk klar av denne og satte igang med en "transportetappe" på noen mil der vi fikk spist og drukket mye før den virkelige stigninga for dagen skulle ta til. Dette er nærmest en 34km lang stigning fra rett over 400moh til 2645moh. Første stigning er opp Col du Telegraph. Den varte i ca 1 time. Følte fortsatt beina var bra og pushet på cadence på 65-70 og puls rundt 150. Snittprosenten opp der er ca 7,5. Lengde ca 12km og hm 860. Vi følte oss som sagt veldig pigge og drev latterlig nok med smårykk. Det endte i at jeg kom opp et par minutter før Rune og var i strålende humør. Lite visste jeg at det verste fortsatt var igjen.. Trilla 4km ned før nok en satan-stigning var igang. Denne gang var det Kongen selv som skulle forseres; Col du Galibier. Dette er et så mektig og ikke minst uendelig svært fjell! Utdrag fra en omtale om dette fjellet: Fra nord med start i Saint-Michel-de-Maurienne (via. Col du Télégraphe), er stigningen 34,8 km, 2120 høydemeter (gjennomsnitt 6,1%). Den virkelige stigningen starter i Valloire og er 18,1 km (1245 høydemeter, 6,9%). Min computer viste mellom 10% og 13% opp de siste 3km. I tillegg går temperaturen ned mot 4-5 effektive grader, pga vind, og tynn luft. I starten gikk det som i de to forrige toppene overraskende bra. Helt til det stod igjen 6km og jeg så bare en uendelig tarm med vei foran meg og langt pokker oppi der smatt veien over passet. Da fikk jeg svi for de tidligere stuntene samt lite sykling på vårparten. Tærne dovnet og fikk lite blodsirkulasjon som ga en uutholdelig smerte. Dette var første gang jeg måtte stoppe for å få liv i beina. Rune syklet videre og forsvant opp i fjellheimen. Kom meg på sykkelen og gjorde tabbe nr 2 denne dagen. Følte meg fortsatt pigg og dro på oppover. Forserte en haug med syklister og tok til slutt igjen Rune da det gjenstod 2 km til toppen. Tenkte at det bare ville sett dumt ut på tv å stoppe opp og holde tempoet hans så jeg fortsatte. Kom opp på toppen nok en gang en god tid foran Rune, fikk på meg vindvest og lange armer. Her var det kaldt!! Bare å hive i seg så mye mat som mulig (maten bestod forresten av baguetter med en tjukk ekkel ost eller pølse, typisk fransk drittmat). Nå gjenstod nærmere 35km med kun serpentinere, lange bakker og syk fart nedover til 800hm og Borg d'Oissans, eller nærmere sagt starten på Helvete opp de 14,4km med 9,5% i snitt opp Alpe d'Huez. Vi fant en gruppe på 4 stk som kjørte beinhard lagtempo nedover og på flatene som vi hang på. Billig reise inn til neste stigning tenkte vi. Dette gikk fortsatt knallbra helt til det gjenstod 2mil totalt, altså 5km før bakken. Da smalt motvinden i trynet og jeg var tom, HELT tom! Jeg var tom for energi og ikke minst sa rett og slett treningsgrunnlaget stopp her. Da ble ikke fokuset mitt og slå Rune lenger men rett og slett slåss med psyken om å fullføre. Siste mellompassering og drikkestasjon i bunnen kom, der bøttet jeg innpå cola og spiste banan. Nå hadde jeg virkelig fått smake på høydeforskjellen og det å ikke ta til seg næring gjennom nesten 1 times nedkjøring. Jeg var kvalm, svimmel og hadde en intens hodepine. Det var et alternativ å legge inn brikka der og få et delvis fullført resultat.... Ikke faan!!! Heiv meg på sykkelen og la meg på hjul etter Rune og ca mange andre zombier. Bakken kom og det sa bråstopp. Det finnes ikke en overgang. Det går fra flatt til rett opp i 14%. Bare å banke kjedet i letteste gir med en gang. Selv med kompakt krank og 11-28 kassett forbannet jeg over de tunge gira. Hodepinen vart selvfølgelig værre og når jeg prøvde å opp i Contador-style så fikk jeg et balltre i skallen og måtte bare sette meg ned og "slappe av". Dessverre måtte jeg innse at Rune sakte men sikkert reiste ifra. Nå var det jeg, psyken og 1,5 times død igjen! Tråkka med cadence på ca 45 og fart på ca 8km/t opp til det stod igjen 4km. Da ser en landsbyen på toppen og delvis mål. Dette ga et nytt løft og jeg fikk opp tempoet betraktelig. Siste 2km hadde jeg 20km/t. Siste av 21 svinger satt det fotografer som jeg selvfølgelig benyttet muligheten til å "spurte" forbi de som lå foran. Tar nok ikke i om jeg passerte nærmere 100 stk siste par km. Var så gira når jeg så siste sving og visste det flatet ut mot mål, så jeg ga det jeg hadde. Nærmest ramlet over mål, utrolig nok uten å spy enda så kvalm jeg var til en tid på 9 timer 25 min, noe som holdt til sølvmedalje i forhold til tid i min klasse. Rune kom inn 12min før. Det irriterer meg litt men det kunne vært mye værre hadde ikke spurten/viljen til å fullføre vært der... Om det blir en neste gang så skal det bli mye mer sykling, mye mer lange turer og gjerne mye bakker og ikke minst: UNDER 9 timer!! Alternativt blir det å dra til Dolomittene i Italia og prøve seg på disse to hovedrettene: - - Alt i alt en sinnsyk opplevelse som kan anbefales på det sterkeste! Torsdag og fredag gikk turen til områdene jeg har sykla for å se de som liksom kan detta...da skal Boasson få høre brøl!! :-D Neste ritt blir nok Grenserittet, men det orker jeg ikke tenke på nå. Syklet en 4 timers tur over 2 fjell 2 dager etterpå og det var blytungt. Peace out!
-Espen

Tuesday, June 12, 2012

NÅÅÅÅÅÅÅÅÅ

... er det lenge sia det har vært no liv på bloggen her syns jeg, er for ille om Facebook skal ta over helt!

Var det noen som nevnte Tour de France? Og at jeg vant fjorårets lille veddemål?
Som jeg sa til André for et par dager sia, hadde Wiggins hatt et litt annerledes sammensatt lag, så hadde han vinni i år. Så derfor (eller til tross for det) så setter jeg min lit til team Sky og Wiggins!

..og bare for å nevne det også, hvis noen trenger no nytt tøy og/eller utstyr, sjekk 2xuoutlet.com.au. Mye billig og bra tøy, send det til meg så videresender jeg herfra.

.. og det får være nok somling, tilbake til bøkene! Friheten er så nærme at jeg kan nesten lukte den!!

Sunday, October 9, 2011

Me like

http://www.vg.no/sport/sykkel/artikkel.php?artid=10030887

Saturday, September 24, 2011

Thursday, September 22, 2011

GRATULERER,ARE

Til alle dere som glemmer bursdager (les: André), Are har bursdag idag...

Grattis kompis, regner med at det skal feires på din egne måte...på date med kong Alkohol

Sunday, September 18, 2011

4 mil i helga...

Med fall/svalestup inkludert..

Monday, September 12, 2011

Tuesday, September 6, 2011

Ord for dagen..

Dette beskriver helt nydelig noe jeg er ganske sikker på at vi alle har vært ute for (noen av oss oftere enn andre):

"your body will argue that there is no justifiable reason to continue. Your only recourse is to call on your spirit, which fortunately functions independently of logic"
- Tim Noakes

Sunday, September 4, 2011

Noen helger beskrives best med bilder....

...og noen ord!
Dro til Norefjell for å løpe avsluttende delen av N3-trippelen. Kom opp på fredag ettermiddag, og fikk oss en avslappende kveld med litt trening, mat, godt i glasset, tv og nok søvn. Våknet til møkkavær på lørdag.

Starten gikk 1300, og jeg satt igang. Hang meg seff på de store gutta, men ble dannet en liten gruppe etter disse ganske fort. Hang godt med opp til vendepunkt på Høgevarde, men derfra og ned var det strekk, kulde, lulde, strekk i låret, vondt, kaldt og tungt. Jeg er elendig til å løpe nedover...det visste vi jo...og det ble ikke noe bedre med iskalde føtter og en strekk i låret som gjorde at jeg ikke klarte stå imot. Tråkka over noen ganger, tryna i steinura noen ganger og syntes generelt mye synd på meg selv. Heldigvis var selskapet av den gode typen, og jeg kom i mål til oppvarmet badekar og varm kaffe...ahh...

02:16:etellerannet var 25 min bak vinneren, men helt greit forholdene tatt i betraktning!

Ganske beskrivende for dagen! Ti meter sikt, pissregn og storm...

Dere som kjenner til mine pinglete akillesser vet jo at dette ikke er bra....

Dette er forsåvidt heller ikke så bra....

Men, en uke med disse tre kompissen og sandaler, så er det fortsatt mulig det blir 1/2-maraton i Drammen til søndag....

Tuesday, August 30, 2011

Trollveggen Triathlon 2011

Takket være syke mengder regn så var Trollstigen stengt pga steinras etc (!!). Men det hindret ikke arrangøren i å finne andre spektakulære ruter å "løpe" opp Romsdalens fjell på..

http://www.youtube.com/watch?v=_8aRsxCw7Qc&feature=share

Friday, August 26, 2011

Birken 2011

Vi var (såvidt jeg vet) 3 av teamet som var påmeldt Birken (to på Freddan og en på lørdag). De to første droppa pga jobb og jakt mens den tredje pga neglefiling, skjerfknyting og sprudlevann-åpning.

Da passer det bra at Sabrine var innleid team-medlem og syklet Birken for første gang. Dette var også hennes første terrengritt og med tanke på skadehistorie og minimalt terrengsykling så vil jeg si at sluttiden på 6:07 er mer enn godkjent! Mer enn hva vi andre kan skryte av den helga her :-)

Moe, Sabrine Team Zeros to Heros 06:07:29





Gratulerer med å ha fullført 3 av 3 mål dette året, Sæbbis :-D

Thursday, August 25, 2011

En liten oppdatering visuelt fra Lesjafjellet




1 jeger, 1 sherpa, 1 hund og 1 israelsk kommandosoldat



Noen er på jakt, andre sover..



Utsikta si det her!



Riktig avslutning med kaloriinntak etter mange mil i steinur, høyfjell og frisk luft

Wednesday, August 24, 2011

Og der kom lysten tilbake...

Siste to ukene så er det siste jeg har hatt lyst å gjøre, noe som har med svøm, sykkel og løp og gjøre. Primært i den rekkefølgen! Jeg hadde så vondt på Vestlandet for to uker siden, at det rett og slett har sitti både i hodet og kroppen.
Men så fikk jeg denne tilsendt:
http://youtu.be/HCSKEMGxutQ
OG jeg husket plutselig hvorfor det ikke går en uke uten at jeg tenker på den ferga....

Nå gleder jeg meg til å finne frem pulsklokka igjen i starten av februar og begynne å tenke Norse. Skal ikke tenke såp hardt til å begynne med, men bare nok til at jeg vet at når jeg runder svingen etter 19 km og ser Gaustadtoppen, så gjør jeg det med en følelse som sier lætt!