Rittrapport - La Marmotte 2012

La Marmotte har vært et lite (hårreisende) mål for meg i 3 år nå, skulle egentlig vært med ifjor men dette skar seg pga jobb og andre tulleting (les: leverskade osv). Derfor var 2012 det skulle klatres i overkant av 5000 hm på 17,5 mil. Oppladninga mi denne våren må sies å være av det skrøpelige slaget. Enebakk Rundt gikk skeis pga jobb, Nordmarka Rittet gikk skeis pga jobb og det hele toppet seg med L-O som gikk skeis med to ukers sjukeopphold med streptokokker og sjit. Planen var å bli med HasleLøren for å nettopp få syklet mye og bra, noe som dessverre ikke har skjedd. Jeg dro til Frankrike med ca laber forventning 3.juli. Rittet var lørdag 7.juli. Ukene før var jeg som sagt sjuk og det siste legen sa før jeg dro var at han mistenkte kyssesjuke. Flott tenkte jeg og dro ned. Han skulle gi meg svar på prøvene ila uka. Mao fikk jeg ikke gjort en dritt siste 2 uker før rittet og avgjørelsen på om jeg skulle sykle ble tatt 2 dager før. Et "normalt" ritt skulle vel kunne gått men dette var jo egentlig døden...svaret fra legen var positivt og det var bare å gønne på. Hotellet vi bodde på ligger på 1860moh, eller nærmere sagt velkjente Alpe d'Huez. 2 dager før trillet jeg og Rune ned de 14,5 km av serpentinere og tok en 6mils rolig tur retning Col du Galibier. Selve toppen er 36km unna så vi droppa hele veien...den ligger tross alt på 2645moh og skulle forseres på lørdag. Beina var blytunge, pusten horribel og formen helt ubrukelig. Jaja, tenkte jeg, sikkert pga sjukdom etc. Tenkte ikke et sekund på at det faktisk også var ganske høyt her.. Lørdag kom. Stod opp kl 545, rittstart var 0750. Vi hadde 4 fjell (Col du Glandon, Col du Telegraph, Col du Galibier og Alpe d'Huez), 175km og ca 5100hm foran oss. Legg til at laveste punkt var ca 400moh og høyeste 2645, samt i snitt over 30 grader i skyggen, så alt lå til rette for en sykt bra og sykt vond dag! Starten gikk, 7500 overambisiøse tullinger satte i vei i et satans tempo. Vi regna på å bruke ca 2 timer opp til Glandon. Første 1,5 mil er flate og der banket gruppe ette gruppe i over 40km/t i snitt. Første fjell gikk over all forventning, nådde toppen etter mye serpentinere i skog (noe som er slitsomt pga fuktigheten) etter 2t5min. Ned fra fjellet stopper de tiden, noe enhver med fornuft ville forstått hadde de sett nedkjøringen (TdF kjørte denne stigningen til Col de la Croix 12/7). Den får Trollstigen til å virke padde flat UTEN noen form for sikring på kanten og i tillegg er den max 2m bred. Likevel var det noen gærninger som pusha på og det endte jo i 3 ambulanser og en haug med politisperrer og dritt i bunnen av løypa. Vi gikk klar av denne og satte igang med en "transportetappe" på noen mil der vi fikk spist og drukket mye før den virkelige stigninga for dagen skulle ta til. Dette er nærmest en 34km lang stigning fra rett over 400moh til 2645moh. Første stigning er opp Col du Telegraph. Den varte i ca 1 time. Følte fortsatt beina var bra og pushet på cadence på 65-70 og puls rundt 150. Snittprosenten opp der er ca 7,5. Lengde ca 12km og hm 860. Vi følte oss som sagt veldig pigge og drev latterlig nok med smårykk. Det endte i at jeg kom opp et par minutter før Rune og var i strålende humør. Lite visste jeg at det verste fortsatt var igjen.. Trilla 4km ned før nok en satan-stigning var igang. Denne gang var det Kongen selv som skulle forseres; Col du Galibier. Dette er et så mektig og ikke minst uendelig svært fjell! Utdrag fra en omtale om dette fjellet: Fra nord med start i Saint-Michel-de-Maurienne (via. Col du Télégraphe), er stigningen 34,8 km, 2120 høydemeter (gjennomsnitt 6,1%). Den virkelige stigningen starter i Valloire og er 18,1 km (1245 høydemeter, 6,9%). Min computer viste mellom 10% og 13% opp de siste 3km. I tillegg går temperaturen ned mot 4-5 effektive grader, pga vind, og tynn luft. I starten gikk det som i de to forrige toppene overraskende bra. Helt til det stod igjen 6km og jeg så bare en uendelig tarm med vei foran meg og langt pokker oppi der smatt veien over passet. Da fikk jeg svi for de tidligere stuntene samt lite sykling på vårparten. Tærne dovnet og fikk lite blodsirkulasjon som ga en uutholdelig smerte. Dette var første gang jeg måtte stoppe for å få liv i beina. Rune syklet videre og forsvant opp i fjellheimen. Kom meg på sykkelen og gjorde tabbe nr 2 denne dagen. Følte meg fortsatt pigg og dro på oppover. Forserte en haug med syklister og tok til slutt igjen Rune da det gjenstod 2 km til toppen. Tenkte at det bare ville sett dumt ut på tv å stoppe opp og holde tempoet hans så jeg fortsatte. Kom opp på toppen nok en gang en god tid foran Rune, fikk på meg vindvest og lange armer. Her var det kaldt!! Bare å hive i seg så mye mat som mulig (maten bestod forresten av baguetter med en tjukk ekkel ost eller pølse, typisk fransk drittmat). Nå gjenstod nærmere 35km med kun serpentinere, lange bakker og syk fart nedover til 800hm og Borg d'Oissans, eller nærmere sagt starten på Helvete opp de 14,4km med 9,5% i snitt opp Alpe d'Huez. Vi fant en gruppe på 4 stk som kjørte beinhard lagtempo nedover og på flatene som vi hang på. Billig reise inn til neste stigning tenkte vi. Dette gikk fortsatt knallbra helt til det gjenstod 2mil totalt, altså 5km før bakken. Da smalt motvinden i trynet og jeg var tom, HELT tom! Jeg var tom for energi og ikke minst sa rett og slett treningsgrunnlaget stopp her. Da ble ikke fokuset mitt og slå Rune lenger men rett og slett slåss med psyken om å fullføre. Siste mellompassering og drikkestasjon i bunnen kom, der bøttet jeg innpå cola og spiste banan. Nå hadde jeg virkelig fått smake på høydeforskjellen og det å ikke ta til seg næring gjennom nesten 1 times nedkjøring. Jeg var kvalm, svimmel og hadde en intens hodepine. Det var et alternativ å legge inn brikka der og få et delvis fullført resultat.... Ikke faan!!! Heiv meg på sykkelen og la meg på hjul etter Rune og ca mange andre zombier. Bakken kom og det sa bråstopp. Det finnes ikke en overgang. Det går fra flatt til rett opp i 14%. Bare å banke kjedet i letteste gir med en gang. Selv med kompakt krank og 11-28 kassett forbannet jeg over de tunge gira. Hodepinen vart selvfølgelig værre og når jeg prøvde å opp i Contador-style så fikk jeg et balltre i skallen og måtte bare sette meg ned og "slappe av". Dessverre måtte jeg innse at Rune sakte men sikkert reiste ifra. Nå var det jeg, psyken og 1,5 times død igjen! Tråkka med cadence på ca 45 og fart på ca 8km/t opp til det stod igjen 4km. Da ser en landsbyen på toppen og delvis mål. Dette ga et nytt løft og jeg fikk opp tempoet betraktelig. Siste 2km hadde jeg 20km/t. Siste av 21 svinger satt det fotografer som jeg selvfølgelig benyttet muligheten til å "spurte" forbi de som lå foran. Tar nok ikke i om jeg passerte nærmere 100 stk siste par km. Var så gira når jeg så siste sving og visste det flatet ut mot mål, så jeg ga det jeg hadde. Nærmest ramlet over mål, utrolig nok uten å spy enda så kvalm jeg var til en tid på 9 timer 25 min, noe som holdt til sølvmedalje i forhold til tid i min klasse. Rune kom inn 12min før. Det irriterer meg litt men det kunne vært mye værre hadde ikke spurten/viljen til å fullføre vært der... Om det blir en neste gang så skal det bli mye mer sykling, mye mer lange turer og gjerne mye bakker og ikke minst: UNDER 9 timer!! Alternativt blir det å dra til Dolomittene i Italia og prøve seg på disse to hovedrettene: - - Alt i alt en sinnsyk opplevelse som kan anbefales på det sterkeste! Torsdag og fredag gikk turen til områdene jeg har sykla for å se de som liksom kan detta...da skal Boasson få høre brøl!! :-D Neste ritt blir nok Grenserittet, men det orker jeg ikke tenke på nå. Syklet en 4 timers tur over 2 fjell 2 dager etterpå og det var blytungt. Peace out!

-Espen

NÅÅÅÅÅÅÅÅÅ

... er det lenge sia det har vært no liv på bloggen her syns jeg, er for ille om Facebook skal ta over helt!

Var det noen som nevnte Tour de France? Og at jeg vant fjorårets lille veddemål?
Som jeg sa til André for et par dager sia, hadde Wiggins hatt et litt annerledes sammensatt lag, så hadde han vinni i år. Så derfor (eller til tross for det) så setter jeg min lit til team Sky og Wiggins!

..og bare for å nevne det også, hvis noen trenger no nytt tøy og/eller utstyr, sjekk 2xuoutlet.com.au. Mye billig og bra tøy, send det til meg så videresender jeg herfra.

.. og det får være nok somling, tilbake til bøkene! Friheten er så nærme at jeg kan nesten lukte den!!

Me like

http://www.vg.no/sport/sykkel/artikkel.php?artid=10030887

André - Facebook???????

GRATULERER,ARE

Til alle dere som glemmer bursdager (les: André), Are har bursdag idag...

Grattis kompis, regner med at det skal feires på din egne måte...på date med kong Alkohol

4 mil i helga...

Med fall/svalestup inkludert..

Bra helg ass :-)

...og dumme idéer kan man jo bare gi bort...

Sannsynligvis verdens dummeste idé

Ord for dagen..

Dette beskriver helt nydelig noe jeg er ganske sikker på at vi alle har vært ute for (noen av oss oftere enn andre):

"your body will argue that there is no justifiable reason to continue. Your only recourse is to call on your spirit, which fortunately functions independently of logic"
- Tim Noakes

Noen helger beskrives best med bilder....

...og noen ord!
Dro til Norefjell for å løpe avsluttende delen av N3-trippelen. Kom opp på fredag ettermiddag, og fikk oss en avslappende kveld med litt trening, mat, godt i glasset, tv og nok søvn. Våknet til møkkavær på lørdag.

Starten gikk 1300, og jeg satt igang. Hang meg seff på de store gutta, men ble dannet en liten gruppe etter disse ganske fort. Hang godt med opp til vendepunkt på Høgevarde, men derfra og ned var det strekk, kulde, lulde, strekk i låret, vondt, kaldt og tungt. Jeg er elendig til å løpe nedover...det visste vi jo...og det ble ikke noe bedre med iskalde føtter og en strekk i låret som gjorde at jeg ikke klarte stå imot. Tråkka over noen ganger, tryna i steinura noen ganger og syntes generelt mye synd på meg selv. Heldigvis var selskapet av den gode typen, og jeg kom i mål til oppvarmet badekar og varm kaffe...ahh...

02:16:etellerannet var 25 min bak vinneren, men helt greit forholdene tatt i betraktning!

Ganske beskrivende for dagen! Ti meter sikt, pissregn og storm...

Dere som kjenner til mine pinglete akillesser vet jo at dette ikke er bra....

Dette er forsåvidt heller ikke så bra....

Men, en uke med disse tre kompissen og sandaler, så er det fortsatt mulig det blir 1/2-maraton i Drammen til søndag....

Trollveggen Triathlon 2011

Takket være syke mengder regn så var Trollstigen stengt pga steinras etc (!!). Men det hindret ikke arrangøren i å finne andre spektakulære ruter å "løpe" opp Romsdalens fjell på..

http://www.youtube.com/watch?v=_8aRsxCw7Qc&feature=share

Birken 2011

Vi var (såvidt jeg vet) 3 av teamet som var påmeldt Birken (to på Freddan og en på lørdag). De to første droppa pga jobb og jakt mens den tredje pga neglefiling, skjerfknyting og sprudlevann-åpning.

Da passer det bra at Sabrine var innleid team-medlem og syklet Birken for første gang. Dette var også hennes første terrengritt og med tanke på skadehistorie og minimalt terrengsykling så vil jeg si at sluttiden på 6:07 er mer enn godkjent! Mer enn hva vi andre kan skryte av den helga her :-)

Moe, Sabrine Team Zeros to Heros 06:07:29





Gratulerer med å ha fullført 3 av 3 mål dette året, Sæbbis :-D

En liten oppdatering visuelt fra Lesjafjellet

1 jeger, 1 sherpa, 1 hund og 1 israelsk kommandosoldat



Noen er på jakt, andre sover..



Utsikta si det her!



Riktig avslutning med kaloriinntak etter mange mil i steinur, høyfjell og frisk luft

Og der kom lysten tilbake...

Siste to ukene så er det siste jeg har hatt lyst å gjøre, noe som har med svøm, sykkel og løp og gjøre. Primært i den rekkefølgen! Jeg hadde så vondt på Vestlandet for to uker siden, at det rett og slett har sitti både i hodet og kroppen.
Men så fikk jeg denne tilsendt:
http://youtu.be/HCSKEMGxutQ
OG jeg husket plutselig hvorfor det ikke går en uke uten at jeg tenker på den ferga....

Nå gleder jeg meg til å finne frem pulsklokka igjen i starten av februar og begynne å tenke Norse. Skal ikke tenke såp hardt til å begynne med, men bare nok til at jeg vet at når jeg runder svingen etter 19 km og ser Gaustadtoppen, så gjør jeg det med en følelse som sier lætt!

Kommer jeg noen gang til å vinne en større pokal...neppe!

Må i såfall bli i dumskap!
Den føler jeg at jeg har kvala ganske greit til siste par ukene...

Sendt fra min iPhone

Pre Fredrikstadmarka Mini Triathlon

Sendt fra min iPhone

André - sliten?

Prøvde å finne noen bilder av deg på axtri.no, detta var helt klart det beste! Hadde jo vært mye enklere å få øye på hvis du hadde vært i BMC-gult fra topp til tå!!!

Aurland Extreme Triathlon - OPPDATERT

Jeg er sliten!
Fikk en finfin 5.plass, men det kosta, og jeg var lengre nede i kjellern enn jeg kan huske å ha vært på LENGE.
Svømte på 29 min. Strålende fornøyd med det! Var topp tre ut til første bøye, derfra ble det alene til neste, før jeg fikk noen bein og svømte litt over evne siste 800.
Syklet bra opp fjellet, gikk i 60-65 over fjellplatået. Da skjønte jeg vi hadde medvind, og jeg hadde et problem... Smalt noe helt jæøvli når vi møtte vinden på vei tilbake. Aldri...ALDRI...hatt det så vondt på sykkel.
Løp ut som nr.10. Brukte 6 km på å hente han som løp ut 200 meter foran. Fulgte han til 10 km, før jeg gikk forbi. Siste 11 husker jeg ikke så mye av, men passerte 4 pers...

Mer kommer senere!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jadda, måtte bare gjøre unna 3 dager med messe først, så var vi klare for RR. Forøvrig mye kult på løpefronten, og spesielt sko til neste år. McKinley (!!) kommer seg også, og jeg tror jaggu jeg ender på noen jakker derfra.

PreRace:
Hadde med meg fatters som support, og vi dro over på fredagen. Har vel aldri stilt dårligere på utstyrsfronten, og er faktisk usikker på om jeg hadde lang nok ventil hvis jeg skulle punktert. Sykkelen har ikke hatt service i år, men fått nok påfyll med olje. Videre var våtdrakta til Espen litt stor, svømmebrillene ubrukt, og løpeskoa som valget falt på har jeg fått blødende gnagsår av, på alle spritdistanser jeg har brukt de. Lets go!

Swøm:
Stilte meg i andre rekke, med kun de 10 som var seedet over meg foran. Skuddet gikk, og jeg kom plutselig på at jeg hadde brillene på hodet... Kom meg greit ut, og fant noen bein de første 300 ut til første bøye. Runda som nr3 i en 3-pack, og skjønte at her gikk det for fort. Ble dermed liggende alene de neste 800. Her var det tungt, og jeg sloss mot drivved, høy puls og et hodet som begynte å tenke. Ved runding kom det en gruppe på 5 opp ved siden av meg, og jeg hang meg på de. Måtte virkelig mate på for å henge, men tenkte at det var bedre å bruke litt krefter enn å navigere på egenhånd inn til stranda. Alle her kjenner jo til min mangel på innebygd GPS....

Sykkel:
Visste det skulle gå oppover, men trodde kanskje det var noen 100 meter flatt først. Skulle kanksje fulgt bedre med på pre-race, for her gikk det rett inn i bakken fra 100m. Denne vart 2 mil og 1400 høydemeter. Jeg fant fint driv. Tok igjen et par, ble tatt igjen av et par og kom meg opp på vidda sammen med en Østerriker. På platået lå vi uanstrengt i 60-65km/t. Da skjønte jeg at det kom til å smelle på tilbakeveien. Dyttet tankene bort, og heiv meg nedover andre siden. Rundet som nr.5, og startet umiddelbart på bakken tilbake. Denne var sagt å være enda verre, og det stemte vel greit... Etter 8 km kom jeg til et punkt hvor jeg aldri har vært før... Det gikk så vanvittig tungt, og jeg var knekt. Tenkte tunge tanker, og var sikker på at løpebeina var ødelagt etter 5 mil sykling. Kom opp på vidda, og fikk vinden i trynet. Noen gang opplevd å måtte sette deg ned på sykkelen fordi vindfanget gjør at farten blir for lav til å holde sykkelen i balanse?!? Utrolig stolt av at jeg vrei hodet gjennom den mila, som uten tvil er den tyngste jeg har hatt på sykkel NOEN gang. Imingen kan gå å legge seg!!!
Eneste minnet jeg har fra nedfarten til Aurland er at jeg i starten hadde store problemer med å komme over 23km/h (8% helling i snitt), at jeg sklei og var millimetere fra katastrofe på en ferist og at jeg snidda en sau. Etter 1 mil med false-flat ut til veksling var jeg dog litt mer klar for å løpe. Veksla som nr. 10 ifølge speakeren, og bestemte meg for å ihvertfall berge topp 15.

Løp:
I t2 hadde visst Espen vært i kontakt med fatters, hvor Espen hadde meldt inn at detta ville bli topp 5. Der jeg veksla inn og så nr. 8 forsvinne ut 200 meter før meg, mens jeg fyllte lommene med sjokolade, boller, salttabletter og gel, så føltes ikke akkurat topp 5 innen rekkevidde. Knapt topp 15. Brukte 6 km på å utligne farten til nr.8. Utrolig kjip følelse og føle at man løper langt over fornuftig puls, mne allikevel ikke klarer å tette luka. I første lille bakke dro jeg til, og tettet hele luka i en max 400m lang bakke. Herfra begynte vi å gå, og de neste 4km så jeg kun på akillesen til karen foran meg. Når det var igjen 11km bestemte jeg meg for å føre. Han slapp i letterrenget, og jeg fikk en ganske stor luke. Med 6 km igjen tok jeg igjen en jeg trodde var ute å gikk tur, men det viste seg at han var nr.7. Jeg betrygget han med at det var langt bakover, og han skrek at det var to til like foran. Med 5km tok jeg igjen de to foran, og bestemte meg for å kline til med det jeg hadde. Mellom dette punktet og 3km, hvor fatters satt med redbull og vann, så er det et stort svart hull. Fatters forklarte at han hørte jeg skrev "vann" og "de jager meg som faan..." lenge før han så meg. Heiv ned litt RedBull og vann og løp som en vettskremt elg derfra. Siste 2 km måtte jeg stoppe 5 ganger, og bare strekke ut beina, da jeg fikk en følelse av at de ikke kunne bære meg mer. Med 1km igjen så skjønte jeg at dette gikk veien, og løp rolig inn til 5.plass.

Etter løpet:
Da jeg lå på bakken og så stjerner, kom etter noen minutter de to jeg hadde passert inn. Østerrikeren, som var han samme som hadde dratt fra meg på syklinga sa; "When you came by us in that speed, we lost all motivation, and mostly walked the rest of the way..." Og jeg som trodde de var rett bak meg.
Var såpass sliten at jeg slapp glass-pokalen min rett i bakken, men sitter ihvrtfall igjen med en fin t-skjorte og en diplom.

Akkurat nå frister absolutt ingen ting som er slitsom, og jeg er idag for første gang siden lørdag tilbake i vanlig ganglag.

Dette er uten tvil, det hardeste jeg har vært med på. Med en snittpuls på 167 på 7 1/2 time, så skjønner jeg egentlig ikke hvordan det gikk bra. Status ble svøm på 29 min, sykkel på altfor lang tid, og nest raskeste løpetid på 2:28 eller noe.

Aurlandsfjellet Extreme Triathlon

Sitat André lørdag morgen kl 06:49:

"4 grader i lufta, 13 i vannet. Nesten vindstille. Standard morgenrutiner gjennomført, fått greit med søvn. Håper beina holder til løpinga!"

Det håper jeg også André og gleder meg til RR!

LYKKE TIL!