Lesja ned- og opptur

Da jeg og André dro fra Oslo søndag kveld, var dette for å få 3 flotte dager med sykling, løping og ferie i fjellet. Skulle fort vise seg å bli mer enn dette..

Etter en heller uggen mage (det som gikk inn ville FORT ut igjen) bestemte vi oss for å ta turen fra Lesja, til Dombås og over Dovrefjell. Forut for turen hadde jeg og André ødelagt hver vår sykkelcomputer/ pulsmåler, samt at jeg klarte å ødelegge brillene mine rett før avtråkk. André hadde selvfølgelig lagt igjen ventilforlenger, så det kunne ikke bli en mer dritt start.

Stopp på Holum Sport på Dombås for kjøp av slange og briller. Fint vær og alt var igjen flott og vi gleda oss til å ta fatt på stigningen opp fjellet. (Riktignok litt tomme for krefter etter en hard spurt 2km før Dombås)

Turen opp fjellet gikk knall, været var nydelig og neste stopp var planlagt på Fokstuggu for vafler. Fant fort ut at det hadde de ikke, så turen gikk nye 6,5km til Furuhaugli.

Siste 800m opp fra veien til fjellstua gikk på såkalt "white road". Dario ville vært stolt av oss :-D Rømmevaflene hos bevartningen var knall! Men der stoppa også turen. Det mørke vi så i det fjerne vestfra, kom plutselig raskt!! Og med det mørke kom også vind, regn og syke tordenbyger! At pappa ringte og sa at det var tilnærmet storm og mildt sagt ragnarok tilstander på Lesja, gjorde avgjørelsen om å bli henta ganske grei.

Magen min, som hadde laga et hællvette natta før, ville tydeligvis ikke bli bra idag heller, så sykkelplaner vart utelukka. Derimot var fristelsen om å ta løyperekorden på Tussheim Opp (1078 moh, 450 høydemeter fordelt på ca 3km) stor. Siden magen min ville sitte i hockey hver halve time så gikk jeg opp for å ta tiden på André. Morro å teste litt motbakke form på kroppen før Zombie- hill!

Løyperekorden holdes av en ung skiskytter og lyder 23min30sek.

Uoffisiell tid André: 22min30sek. Med noen forbehold virker formen iallfall solid!

Blir været bra nok og magen kvikner til er planen å bestige Trollstigen imorgen!!

Skal nok bli 3 fine dager likavel! Argentina vinner VM og Contador TdF, så blir detta en flott sommer!

Espen

Hallingrittet 2010

Hallingrittet 2010 ble for meg et endelig bevis på at faktisk rytteren har mer og si enn utstyret. Jeg visste at jeg hadde mye trøkk i beina fra landeveien, og jeg visste at jeg sannsynligvis hadde en av de tyngste/kjipeste/billigste jernhestene i feltet. Sånn det utviklet seg, så var det mange som måtte se en god gammel Merida HFS rulle forbi.

Stilte jo opp som hjelperytter i utgangspunktet, ettersom Siggi måtte seedes til Birken. Taktikken var grei; Starte rolig første km, så økte og holde et tempo som Sigg akkurat kunne henge med i. Med kroppen stinn av trening, så så jeg for meg at han måtte gå siste mila selv, hvis jeg skulle taue de første 35 km.

Vi startet vel et sted mellom 120-150 plass, og begynte å plukke plasser allerede oppover første terrengparti. Når vi dundrer inn på første drikkestasjon, var jeg strengt tatt litt bekymret for om vi hadde startet for hardt, ettersom Sigg allerede hadde kommentert pulsen sin noen ganger. På grusveiene tok vi hele tiden igjen folk, og med litt rettledning (les; kjefting og peking) så hjalp de fleste til i rulla. Inn i siste lange bakken fikk hjelperytteren lov til å gå for egne sjanser, etter å ha sluppet seg ned til halen for å dra med seg Kapteinen flere ganger, da Kapteinen kjente at det var tomt.

Derfra og inn gikk det fort, og jeg tok et par i siste terrengparti, og en i spurten. Alltid gøy og vinne spurt :-)

Kapteinen kom inn et par min etter, i et tempo som fikk speakeren til å hyle BREMS!

Alt i alt et kjemperitt!

Hadde jeg kun jkørt for egne sjanser, så hadde jeg nok starta 80 plasser lengre fremme, og vært blant de første 50 inn på det første terrengpartiet, og havna i bedre ruller på grusen. Da kunne jeg nok lett skrella av 5 min, og ville vært rundt nr. 25 totalt. Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om sykkelen...

Terrengsykling er morro!

Takk for lån av sykkel går til G-Sport Bogstadveien. Takk!

TOUR DE'FRANCE 2010

Jepp gutter, da er det på tide å sette ned på papir, hvem som i år ender i gult på Champs-Élysées. Etter nesten et år nå med sutring og grining, så foreslår jeg at vi gir etter for maset, og dedikerer Espen seieren for 2009. Men nå er det nye sjanser, og mange nye timer med fabelaktig sykling, så det er bare å plassere pengene. Eller rettere sagt vinflaskene.

Jeg foreslår følgende greie;

Vi prøver å få til en liten samling helt i slutten av året, eller i starten av januar, da er vel sjansen størst for å ha alle i landet. De to som bommer mest. Dvs. de tre som har sine ryttere plassert lengst bak, spanderer vinen for kvelden. Dette kommer vi tilbake til. "Hangarounds" kan selvfølgelig også være med å tippe....

Nå litt regler:

• Rytter må være valgt innen 10. juni
• Om man ombestemmer seg før 10. juni, så er det alltid siste postede kandidat som er tellende
• Rytteren må selvfølgelig fullføre rittet for at resultatet skal telle
• Blir rytteren tatt for doping iløpet av 2010 (noe det jo er en god sjans for) blir selvfølgelig resultatet ikke tellende. Dette gjelder selvfølgelig også hvis rytteren blir tatt for noe som har skjedd tidligere....kremt...
• Bryter rytteren pga noe IKKE doping-relatert før 12. etappe, så kan man velge seg en ny rytter

Så da er det bare å sette stemmene:

Beste artikkelen EVER!! 2.0

lo meg nesten ihjel da jeg så detta.. 

Beste artikkelen EVER!!!!

Nettavisen prøver så godt de kan å skrive en artikkel om sykkel eller to om dagen. De har hatt mye man har kunne dratt på smilebåndet av, men denne artikkelen som rett og slett heter "Slik unngår du numment underliv" tar kaka. Gleder meg til å se hva de kan komme med under Tour'en. Ser for meg ting som; "

• Slik unngår du de stygge nålestikkene etter bloddoping"
• "Vasketips for sykkelshorts"
• "Siste nytt: Lance vokser leggene" eller den mer sannsynlige
• "Verdens-beste-spurter-i-slak-motbakke har uflaks, og taper for 13 gang for Cavendish"

André - som igår sykla 16 mil, og er ikke nummen en plass!

Når innavl tar overhånd

Svar utbedes...

....av leger og andre typer heksedoktorer, som jeg vet jevnli frekventerer disse sidene!

Jeg er jo smertelig klar over hva snus/tobakk fører med seg av ulemper for oss som bedriver utholdenhetsidrett. Bodårer som trekker seg sammen osv....

MEN, kan det også føre til at jeg føler meg dehydrert/tørr i munnen raskere enn vanlig. Hadde en skikkelig bratt dag idag, og allerede etter 35min så følte jeg et skikkelig sug for vann. Syns dette var litt for tidlig. Kan det være at kjedsomheten i Flå har ført til kjedesnusing, som igjen kan bidra til denne "uttørkinga"?

Slutter å snuse idag!

Eller forresten...i morgen passer bedre.

Forøvrig så ble lunchen idag på 80 min, med mange høydemetere og bariss hele veien.

Gratulerer Basso!

Da er det vel bare å legge seg langflat, Basso var knallsterk! Men vær så snill å vær rein a! Er så drit lei av all dopingpraten om dagen, hadde vært digg å kunne ha kun gode minner fra årets Giro.

Og Evans da! Dere kan si hva dere vil (spesielt du André), men jeg tar av meg hatten for den innsatsviljen og innbittheten han har vist i år.

Gleder meg til 3. juli jeg!

Basso? Evans? Sastre?

Iløpet av dagen, dvs. de neste 7 mila, så tror jeg jaggu Evans må angripe. Bare å følge Basso idag vil nok være et feilsteg!?!?!

Selv så har jeg hatt lunch som besto av 4 mil, med 5 innlagte 5 minutters drag. Vinden i Hallingdalen slo selvfølgelig ikke feil, og jeg endte med mellom 3,2 og 3,6 km pr. drag, i en pent småkupert løype.
Beina var tunge, etter hard løpetur igår...

A climber

"It's really something to see, a climber waiting to attack. Any other sort of attack can be neutralised, but when a climber goes there's little the non-climbers can do."

Gale-Tufte's dopingdebatt

Med dette innlegget på VG som utgangspunkt (og flere andre artikler de siste dagene), valgte vår gode venn Stian aka Gale-Tufte å skrive ned sine synspunkter om doping. Viktig å ta hensyn til at Stian i disse dager bor en smule utenfor allfarsvei, og da blir vinklingen deretter:

Min mening om doping i sykkelsporten er egentlig som følger;
Jeg tror så godt som alle toppresultater i sykling fra tidenes morgen (før krigen) kan strykes hvis doping skal legges til grunn. Tour de France og sporten som helhet byr uansett på stor underholdning og store menneskelige fysiske prestasjoner, men jeg tror holdningene rundt det doping har vært i sykling i Europa og USA, kan sammenlignes med å ha kjørt i 130 i 80 sone med bil i Norge. Det er noe man ikke gjør hver dag, men mange gjør det hvis det "trengs" (man gidder jo ikke å kjøre bil i mer enn knappe 6 timer for å komme fra Oslo til Trondheim). Blir du tatt i 130 i 80 sone, så mister du lappen, men det er en risiko de fleste kan leve med (man tenker: det går sikkert bra denne gangen også). Evt. mulig den lokale lensmannen ser litt mellom fingrene med det og bare gir deg en bot (les: alle de som ble "tatt" for doping i sykling i spania eller Italia i for noen år siden)

Dopingfrie sykkelresultater tror vi strengt tatt bare har hatt de siste 2-3 årene, eller... fortsatt har vi det tydeligvis ikke. Jeg tror Lance Armstrong var dopet enten i alle, eller i alle fall noen av årene han vant Touren. Ikke fordi han var en ussel kriminell, men fordi han måtte fordi "alle" gjorde det. Det går uansett riktig vei med sporten, etter at det på 50-tallet var -0- kontroll på doping, og enkelte datt av sykkelen og døde, eller fortsatte etter målgang fordi de var så rusa og dopa at de ikke skjønte hvor målet var. Det er et stykke å gå for en sport som var på det nivået. Sykkel-doping i dag blir fort synlig, når en gjøk plutselig stikker på en fjelletappe som 99,9% av de andre sliter noe fryktelig med, og han tar igjen det som er av ryttere og vinner etappen med flere min. Da ser det for godt ut til å være sant, og det viser det seg gjerne i ettertid at det også er. Det morsomme er at noen av de som doper seg ikke klarer å holde seg fra den herlige følelsen det er å parkere alle og vinne, og dermed ber om dopingkontroll.

Det finnes forøvrig fortsatt idretter (sporter?) der doping er fullstendig dagligdags og noe man må ta for å hevde seg. I NFL, amerikansk fotball, får man 2 kamper utestengt hvis man nekter å møte opp til dopingkontroll. Jeg har en kompis i Tromsø som spiller amerikansk fotball for Vålerenga, og han sier at de amerikanske gutta i NFL løper som sprintere, ser ut som tungvektsboksere og hopper som hekkeløpere. De er dopvrak hele gjengen, på lik linje som belgisk blå okse var for noen år siden... For ordens skyld; Dopingkontroll i den knøttlille sporten amerikansk fotball i Norge, er et kjent innslag på en vanlig trening og ganske dagligdags. Å dope seg i Norge er visst sjanseløst, man blir raskt tatt og avslørt.

For å dra den litt videre... dagens satsing på dopingjegere i sykkelsporten blir det samme som at UP plutselig får ubegrensede midler, ansetter drøssevis av folk, setter opp fotobokser "overalt" og bøtelegger og inndrar førerkort i bøtter og spann. Da hadde det blitt helt latterlig risikabelt å kjøre for fort, rett og slett nesten umulig. Og det er jo en god ting hva gjelder doping, men hadde det blitt slik på norske veier hadde jeg flytta til langt faenivold... (som danske Rasmussen som helst ville trene seg opp til touren i utilgjengelige mexikanske fjell) Eller rettere sagt til Tromsø, her oppe er det rimelig fri fart på veiene innover fjellheimen mot Narvik eller Alta i forhold til hvilken risiko det er på Østlandet... og det passer meg fint, bare synd det begrenser seg litt med 1,4 liter og 60 hk til rådighet ;) (og hvorfor i all verden skal jeg gidde å dra til Alta?)

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19900629-0492.html#1

...så det så...tilbake til skolebøkene!

Stian

Eldre og visere..

Har nå blitt eldre og visere, og her er noen ting jeg har lært det siste året:

1. Man trenger ikke trene mye før et maraton (3 treningsøkter siste måneden før holder i massevis)
2. Uansett omstendigheter er det godt med en tur hjem i året for å møte venner og kjente.
3. Hjemtur (punkt nummer 2) er dårlig oppladning til Ironman
4. Rødvin og drikkeleker er en forferdelig dårlig idé!
5. Kjøpe sykkel på ebay er også en dårlig idé!

Man lærer så lenge man lever, så en vakker dag skal du ikke se bort fra at jeg har blitt ganske smart! Men skal jo gjøre mange dumme ting innen den tid!

Hallingdalen - stedet uten medvind

Satt kursen mot Gol i en helvetes motvind. Tenkte som så at da kunne jeg utvide turen litt, for jeg ville jo få vinden i ryggen på vei hjem igjen. Etter en heller dårlig softis kvelden i forveien, hadde jeg vært på dass flere ganger i løpet av natta og morgenen. Det liksom bare rant... Funka bra å sitte på sykkelen, men med en gang jeg gikk av, så pressa det på...

Fra gol satt jeg veien opp mot Golsfjellet. Stigningen gikk på omtrent samme tempo som igår, noe som var et bra tegn etter over 5 mil i motvind. 5 kilomter inn på fjellet, etter 609 høydemeter,snudde jeg og koste meg nedover mot Gol igjen.

Ut i Hallingdalen igjen, og så sa det PANG! Motvind!?!?! Jeg skjønte rett og slett ikke hva som skjedde, men vinden hadde snudd 180 grader øg i tillegg økt til type "nå-starter-det-snart-å-regne"-styrke.

Måtte stoppe i Nesbyen etter 2 mil og ta meg en dritepause, kaffe og bolle, mens jeg lurte på hvordan i all verden jeg skulle kunne komme meg videre. Som det ble bemerket fra sørligere breddegrader, så er kanksje ikke kaffe det beste når magen er fucked. På en annen side så kom jo alt ut igjen, så jeg kunne like godt drikke noe jeg hadde lyst på, tenkte nå jeg...

Siste tre mila var det mye stygge tanker, og veien har aldri virka lengre. Måtte leke litt med 500meter stående i bukken og 1000 sittende, den siste mila for overhode klare å tenke på noe annet enn hvor sliten jeg var.

Legger litt av skylda på dårlig mage, bra med trening i det siste og forbanna motvinden. Men motvind kan komme 7. august også, så her er det en jobb å gjøre.

Så gutter, spørsmålet er: Hvor lenge får jeg effekt ut av treningen mot 7. august? Vil trening etter 15. juli ha noen annen effekt enn en ren vedlikeholdseffekt?

Flå-Noresund-Flå, med hjelm...

Først dro vi til Gol for å se på den fantastiske naturen (les: campingplassen). Så dro vi tilbake til Flå, før vi heiv oss på sykla mot Noresund. En liten avstikker opp mot Høgevarde, viste seg å inneholde vel mye grusvei, så vi måtte avlyse. Is og bolle på Noresund utgikk, da noen ikke hadde dekning på kortet, og vi nøyt sola isteden.

Hjemturen ble nesten spolert av en idiot i en bil, men vi pløyde oss gjennom 4 mil med tøff motvind, før Espen selvfølgelig rykka i siste rundkjøring, og vant over han som hadde taua...

Til ettertanke....

http://www.kongsveien.com//index.php?option=com_content&task=category§ionid=7&id=25&Itemid=93

Dette var etter grillmiddag med flintsteik og øl..