Den føler jeg at jeg har kvala ganske greit til siste par ukene...
Sendt fra min iPhone
Pictures from Brutal Triathlon
9 years ago
Sunday, August 21, 2011
Kommer jeg noen gang til å vinne en større pokal...neppe!
Den føler jeg at jeg har kvala ganske greit til siste par ukene...
Saturday, August 20, 2011
Friday, August 19, 2011
André - sliten?
Prøvde å finne noen bilder av deg på axtri.no, detta var helt klart det beste! Hadde jo vært mye enklere å få øye på hvis du hadde vært i BMC-gult fra topp til tå!!!
Saturday, August 13, 2011
Aurland Extreme Triathlon - OPPDATERT
Jeg er sliten!
Fikk en finfin 5.plass, men det kosta, og jeg var lengre nede i kjellern enn jeg kan huske å ha vært på LENGE.
Svømte på 29 min. Strålende fornøyd med det! Var topp tre ut til første bøye, derfra ble det alene til neste, før jeg fikk noen bein og svømte litt over evne siste 800.
Syklet bra opp fjellet, gikk i 60-65 over fjellplatået. Da skjønte jeg vi hadde medvind, og jeg hadde et problem... Smalt noe helt jæøvli når vi møtte vinden på vei tilbake. Aldri...ALDRI...hatt det så vondt på sykkel.
Løp ut som nr.10. Brukte 6 km på å hente han som løp ut 200 meter foran. Fulgte han til 10 km, før jeg gikk forbi. Siste 11 husker jeg ikke så mye av, men passerte 4 pers...
Mer kommer senere!
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jadda, måtte bare gjøre unna 3 dager med messe først, så var vi klare for RR. Forøvrig mye kult på løpefronten, og spesielt sko til neste år. McKinley (!!) kommer seg også, og jeg tror jaggu jeg ender på noen jakker derfra.
PreRace:
Hadde med meg fatters som support, og vi dro over på fredagen. Har vel aldri stilt dårligere på utstyrsfronten, og er faktisk usikker på om jeg hadde lang nok ventil hvis jeg skulle punktert. Sykkelen har ikke hatt service i år, men fått nok påfyll med olje. Videre var våtdrakta til Espen litt stor, svømmebrillene ubrukt, og løpeskoa som valget falt på har jeg fått blødende gnagsår av, på alle spritdistanser jeg har brukt de. Lets go!
Swøm:
Stilte meg i andre rekke, med kun de 10 som var seedet over meg foran. Skuddet gikk, og jeg kom plutselig på at jeg hadde brillene på hodet... Kom meg greit ut, og fant noen bein de første 300 ut til første bøye. Runda som nr3 i en 3-pack, og skjønte at her gikk det for fort. Ble dermed liggende alene de neste 800. Her var det tungt, og jeg sloss mot drivved, høy puls og et hodet som begynte å tenke. Ved runding kom det en gruppe på 5 opp ved siden av meg, og jeg hang meg på de. Måtte virkelig mate på for å henge, men tenkte at det var bedre å bruke litt krefter enn å navigere på egenhånd inn til stranda. Alle her kjenner jo til min mangel på innebygd GPS....
Sykkel:
Visste det skulle gå oppover, men trodde kanskje det var noen 100 meter flatt først. Skulle kanksje fulgt bedre med på pre-race, for her gikk det rett inn i bakken fra 100m. Denne vart 2 mil og 1400 høydemeter. Jeg fant fint driv. Tok igjen et par, ble tatt igjen av et par og kom meg opp på vidda sammen med en Østerriker. På platået lå vi uanstrengt i 60-65km/t. Da skjønte jeg at det kom til å smelle på tilbakeveien. Dyttet tankene bort, og heiv meg nedover andre siden. Rundet som nr.5, og startet umiddelbart på bakken tilbake. Denne var sagt å være enda verre, og det stemte vel greit... Etter 8 km kom jeg til et punkt hvor jeg aldri har vært før... Det gikk så vanvittig tungt, og jeg var knekt. Tenkte tunge tanker, og var sikker på at løpebeina var ødelagt etter 5 mil sykling. Kom opp på vidda, og fikk vinden i trynet. Noen gang opplevd å måtte sette deg ned på sykkelen fordi vindfanget gjør at farten blir for lav til å holde sykkelen i balanse?!? Utrolig stolt av at jeg vrei hodet gjennom den mila, som uten tvil er den tyngste jeg har hatt på sykkel NOEN gang. Imingen kan gå å legge seg!!!
Eneste minnet jeg har fra nedfarten til Aurland er at jeg i starten hadde store problemer med å komme over 23km/h (8% helling i snitt), at jeg sklei og var millimetere fra katastrofe på en ferist og at jeg snidda en sau. Etter 1 mil med false-flat ut til veksling var jeg dog litt mer klar for å løpe. Veksla som nr. 10 ifølge speakeren, og bestemte meg for å ihvertfall berge topp 15.
Løp:
I t2 hadde visst Espen vært i kontakt med fatters, hvor Espen hadde meldt inn at detta ville bli topp 5. Der jeg veksla inn og så nr. 8 forsvinne ut 200 meter før meg, mens jeg fyllte lommene med sjokolade, boller, salttabletter og gel, så føltes ikke akkurat topp 5 innen rekkevidde. Knapt topp 15. Brukte 6 km på å utligne farten til nr.8. Utrolig kjip følelse og føle at man løper langt over fornuftig puls, mne allikevel ikke klarer å tette luka. I første lille bakke dro jeg til, og tettet hele luka i en max 400m lang bakke. Herfra begynte vi å gå, og de neste 4km så jeg kun på akillesen til karen foran meg. Når det var igjen 11km bestemte jeg meg for å føre. Han slapp i letterrenget, og jeg fikk en ganske stor luke. Med 6 km igjen tok jeg igjen en jeg trodde var ute å gikk tur, men det viste seg at han var nr.7. Jeg betrygget han med at det var langt bakover, og han skrek at det var to til like foran. Med 5km tok jeg igjen de to foran, og bestemte meg for å kline til med det jeg hadde. Mellom dette punktet og 3km, hvor fatters satt med redbull og vann, så er det et stort svart hull. Fatters forklarte at han hørte jeg skrev "vann" og "de jager meg som faan..." lenge før han så meg. Heiv ned litt RedBull og vann og løp som en vettskremt elg derfra. Siste 2 km måtte jeg stoppe 5 ganger, og bare strekke ut beina, da jeg fikk en følelse av at de ikke kunne bære meg mer. Med 1km igjen så skjønte jeg at dette gikk veien, og løp rolig inn til 5.plass.
Etter løpet:
Da jeg lå på bakken og så stjerner, kom etter noen minutter de to jeg hadde passert inn. Østerrikeren, som var han samme som hadde dratt fra meg på syklinga sa; "When you came by us in that speed, we lost all motivation, and mostly walked the rest of the way..." Og jeg som trodde de var rett bak meg.
Var såpass sliten at jeg slapp glass-pokalen min rett i bakken, men sitter ihvrtfall igjen med en fin t-skjorte og en diplom.
Akkurat nå frister absolutt ingen ting som er slitsom, og jeg er idag for første gang siden lørdag tilbake i vanlig ganglag.
Dette er uten tvil, det hardeste jeg har vært med på. Med en snittpuls på 167 på 7 1/2 time, så skjønner jeg egentlig ikke hvordan det gikk bra. Status ble svøm på 29 min, sykkel på altfor lang tid, og nest raskeste løpetid på 2:28 eller noe.
Fikk en finfin 5.plass, men det kosta, og jeg var lengre nede i kjellern enn jeg kan huske å ha vært på LENGE.
Svømte på 29 min. Strålende fornøyd med det! Var topp tre ut til første bøye, derfra ble det alene til neste, før jeg fikk noen bein og svømte litt over evne siste 800.
Syklet bra opp fjellet, gikk i 60-65 over fjellplatået. Da skjønte jeg vi hadde medvind, og jeg hadde et problem... Smalt noe helt jæøvli når vi møtte vinden på vei tilbake. Aldri...ALDRI...hatt det så vondt på sykkel.
Løp ut som nr.10. Brukte 6 km på å hente han som løp ut 200 meter foran. Fulgte han til 10 km, før jeg gikk forbi. Siste 11 husker jeg ikke så mye av, men passerte 4 pers...
Mer kommer senere!
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jadda, måtte bare gjøre unna 3 dager med messe først, så var vi klare for RR. Forøvrig mye kult på løpefronten, og spesielt sko til neste år. McKinley (!!) kommer seg også, og jeg tror jaggu jeg ender på noen jakker derfra.
PreRace:
Hadde med meg fatters som support, og vi dro over på fredagen. Har vel aldri stilt dårligere på utstyrsfronten, og er faktisk usikker på om jeg hadde lang nok ventil hvis jeg skulle punktert. Sykkelen har ikke hatt service i år, men fått nok påfyll med olje. Videre var våtdrakta til Espen litt stor, svømmebrillene ubrukt, og løpeskoa som valget falt på har jeg fått blødende gnagsår av, på alle spritdistanser jeg har brukt de. Lets go!
Swøm:
Stilte meg i andre rekke, med kun de 10 som var seedet over meg foran. Skuddet gikk, og jeg kom plutselig på at jeg hadde brillene på hodet... Kom meg greit ut, og fant noen bein de første 300 ut til første bøye. Runda som nr3 i en 3-pack, og skjønte at her gikk det for fort. Ble dermed liggende alene de neste 800. Her var det tungt, og jeg sloss mot drivved, høy puls og et hodet som begynte å tenke. Ved runding kom det en gruppe på 5 opp ved siden av meg, og jeg hang meg på de. Måtte virkelig mate på for å henge, men tenkte at det var bedre å bruke litt krefter enn å navigere på egenhånd inn til stranda. Alle her kjenner jo til min mangel på innebygd GPS....
Sykkel:
Visste det skulle gå oppover, men trodde kanskje det var noen 100 meter flatt først. Skulle kanksje fulgt bedre med på pre-race, for her gikk det rett inn i bakken fra 100m. Denne vart 2 mil og 1400 høydemeter. Jeg fant fint driv. Tok igjen et par, ble tatt igjen av et par og kom meg opp på vidda sammen med en Østerriker. På platået lå vi uanstrengt i 60-65km/t. Da skjønte jeg at det kom til å smelle på tilbakeveien. Dyttet tankene bort, og heiv meg nedover andre siden. Rundet som nr.5, og startet umiddelbart på bakken tilbake. Denne var sagt å være enda verre, og det stemte vel greit... Etter 8 km kom jeg til et punkt hvor jeg aldri har vært før... Det gikk så vanvittig tungt, og jeg var knekt. Tenkte tunge tanker, og var sikker på at løpebeina var ødelagt etter 5 mil sykling. Kom opp på vidda, og fikk vinden i trynet. Noen gang opplevd å måtte sette deg ned på sykkelen fordi vindfanget gjør at farten blir for lav til å holde sykkelen i balanse?!? Utrolig stolt av at jeg vrei hodet gjennom den mila, som uten tvil er den tyngste jeg har hatt på sykkel NOEN gang. Imingen kan gå å legge seg!!!
Eneste minnet jeg har fra nedfarten til Aurland er at jeg i starten hadde store problemer med å komme over 23km/h (8% helling i snitt), at jeg sklei og var millimetere fra katastrofe på en ferist og at jeg snidda en sau. Etter 1 mil med false-flat ut til veksling var jeg dog litt mer klar for å løpe. Veksla som nr. 10 ifølge speakeren, og bestemte meg for å ihvertfall berge topp 15.
Løp:
I t2 hadde visst Espen vært i kontakt med fatters, hvor Espen hadde meldt inn at detta ville bli topp 5. Der jeg veksla inn og så nr. 8 forsvinne ut 200 meter før meg, mens jeg fyllte lommene med sjokolade, boller, salttabletter og gel, så føltes ikke akkurat topp 5 innen rekkevidde. Knapt topp 15. Brukte 6 km på å utligne farten til nr.8. Utrolig kjip følelse og føle at man løper langt over fornuftig puls, mne allikevel ikke klarer å tette luka. I første lille bakke dro jeg til, og tettet hele luka i en max 400m lang bakke. Herfra begynte vi å gå, og de neste 4km så jeg kun på akillesen til karen foran meg. Når det var igjen 11km bestemte jeg meg for å føre. Han slapp i letterrenget, og jeg fikk en ganske stor luke. Med 6 km igjen tok jeg igjen en jeg trodde var ute å gikk tur, men det viste seg at han var nr.7. Jeg betrygget han med at det var langt bakover, og han skrek at det var to til like foran. Med 5km tok jeg igjen de to foran, og bestemte meg for å kline til med det jeg hadde. Mellom dette punktet og 3km, hvor fatters satt med redbull og vann, så er det et stort svart hull. Fatters forklarte at han hørte jeg skrev "vann" og "de jager meg som faan..." lenge før han så meg. Heiv ned litt RedBull og vann og løp som en vettskremt elg derfra. Siste 2 km måtte jeg stoppe 5 ganger, og bare strekke ut beina, da jeg fikk en følelse av at de ikke kunne bære meg mer. Med 1km igjen så skjønte jeg at dette gikk veien, og løp rolig inn til 5.plass.
Etter løpet:
Da jeg lå på bakken og så stjerner, kom etter noen minutter de to jeg hadde passert inn. Østerrikeren, som var han samme som hadde dratt fra meg på syklinga sa; "When you came by us in that speed, we lost all motivation, and mostly walked the rest of the way..." Og jeg som trodde de var rett bak meg.
Var såpass sliten at jeg slapp glass-pokalen min rett i bakken, men sitter ihvrtfall igjen med en fin t-skjorte og en diplom.
Akkurat nå frister absolutt ingen ting som er slitsom, og jeg er idag for første gang siden lørdag tilbake i vanlig ganglag.
Dette er uten tvil, det hardeste jeg har vært med på. Med en snittpuls på 167 på 7 1/2 time, så skjønner jeg egentlig ikke hvordan det gikk bra. Status ble svøm på 29 min, sykkel på altfor lang tid, og nest raskeste løpetid på 2:28 eller noe.
Friday, August 12, 2011
Aurlandsfjellet Extreme Triathlon
Sitat André lørdag morgen kl 06:49:
"4 grader i lufta, 13 i vannet. Nesten vindstille. Standard morgenrutiner gjennomført, fått greit med søvn. Håper beina holder til løpinga!"
Det håper jeg også André og gleder meg til RR!
LYKKE TIL!
Tuesday, August 9, 2011
Lykke til på lørdag!
Pga at viktigere nyheter overskygga slutten på touren har et visst veddemål gått litt i glemmeboka. Flaks for deg André!
Men gjenstår uansett bare å si lykke til, gleder meg til RR litt uti neste uke!
Monday, August 8, 2011
Å komme igang igjen etter 2mnd ufrivillig "pause"
...er ikke bare bare. Jeg og Ola tok en heller rolig tur til Bekkestua og tilbake (4mil ca totalt). På vei hjem gønna vi på ganske greit og jeg var utslitt da jeg kom hjem. Hadde dette vært for 2-3 mnd tilbake så hadde tilsvarende tur hjem vært restitusjon!
Idag var høstsesongen for 7er laget igang og det betød tilsvarende intervall løping på et jævlig hølete ekeberg jordet. Etter 3 første dragene langs sida, 1mål og 1 assist, så var unge herr Lyngen kadaver. Aldri har jeg vært mer sliten av å spille 7er fotball, selv fyllesyk har jeg ikke vært så sliten!!
Konklusjon:
FAAN PÅ TIDE Å FÅ TRENT SKIKKELIG!!!!!!!!!
Idag var høstsesongen for 7er laget igang og det betød tilsvarende intervall løping på et jævlig hølete ekeberg jordet. Etter 3 første dragene langs sida, 1mål og 1 assist, så var unge herr Lyngen kadaver. Aldri har jeg vært mer sliten av å spille 7er fotball, selv fyllesyk har jeg ikke vært så sliten!!
Konklusjon:
FAAN PÅ TIDE Å FÅ TRENT SKIKKELIG!!!!!!!!!
Sunday, July 31, 2011
NY TID, NYE UTFORDRINGER
Til to av teamets medlemmer bør dette være neste utfordring mens for resten av oss bør det å fullføre noe mer enn en sprint være neste!
http://www.adventurecorps.com/when/1993triple.html
Siterer lengden på denne galskapen:
"Le Defi Mondial de L'Endurance" or "The World Endurance Challenge"
-> 7.2 miles of swimming, 336 miles of cycling, and 78.6 miles of running
Mao, bare å begynne igår med å trene...
Imens skal jeg legge meg i strandkanten og "tænne" meg mer og nippe til en nydelig duggfrisk Zagorka Lager
http://www.adventurecorps.com/when/1993triple.html
Siterer lengden på denne galskapen:
"Le Defi Mondial de L'Endurance" or "The World Endurance Challenge"
-> 7.2 miles of swimming, 336 miles of cycling, and 78.6 miles of running
Mao, bare å begynne igår med å trene...
Imens skal jeg legge meg i strandkanten og "tænne" meg mer og nippe til en nydelig duggfrisk Zagorka Lager
Saturday, July 23, 2011
Wednesday, July 20, 2011
en liten inspirasjon i disse dager..
selv om Edvald og Thor står for meste parten av inspirasjon om dagen så er dette en link til deg Are, siden André strengt talt har vært igjennom detta..
http://www.vimeo.com/26668599
EDVALD!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
http://www.vimeo.com/26668599
EDVALD!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Tuesday, July 19, 2011
Auuu...
Grunnen til at man ikke skal løpe i ukjent skogsterreng for å klane hodet i mørket er herved dokumentert:
Monday, July 18, 2011
Lunch-tur
Etter at en eller annen idiot bestemte seg for å kaste en stein på størrelse med en fotball gjennom sideruta på bilen min, for å ta med seg PC og noe cash, natt til søndag, så ble uka litt annerledes enn planlagt. Tur til Bergen uten vindu ville blitt en nedtur, så jeg måtte bruke formiddagen på å fikse ny pc, levere bil, leie bil (Polo kler meg dårlig) og diverse styr og stell med forsikringselskaper osv. Til lunch hadde jeg sykla rundt i 2 timer mellom sentrum, Ryen, Skullerud, Helsfyr og Skårer og tenkte jeg like godt kunne bruke lunchen til en rask tur til Kikut. Are ble med, og vi kom til tørre Kikutboller idet det verste regnet satt inn. 
Idet vi valgte en relativt utradisjonelt veivalg på vei hjem, via skiløypene (ja..de som går over myrer og vann) ble turen plutselig noe lengre enn planlagt, og vi var tilbake i byen rett etter 1600.... Dvs. nesten 5 timer på sykkel for meg idag...
Og i morra blir det Oslo - Bergen i en Polo....
Idet vi valgte en relativt utradisjonelt veivalg på vei hjem, via skiløypene (ja..de som går over myrer og vann) ble turen plutselig noe lengre enn planlagt, og vi var tilbake i byen rett etter 1600.... Dvs. nesten 5 timer på sykkel for meg idag...
Og i morra blir det Oslo - Bergen i en Polo....
Friday, July 15, 2011
Tuesday, July 12, 2011
Subscribe to:
Posts (Atom)
