Rittrapport - La Marmotte 2012

La Marmotte har vært et lite (hårreisende) mål for meg i 3 år nå, skulle egentlig vært med ifjor men dette skar seg pga jobb og andre tulleting (les: leverskade osv). Derfor var 2012 det skulle klatres i overkant av 5000 hm på 17,5 mil. Oppladninga mi denne våren må sies å være av det skrøpelige slaget. Enebakk Rundt gikk skeis pga jobb, Nordmarka Rittet gikk skeis pga jobb og det hele toppet seg med L-O som gikk skeis med to ukers sjukeopphold med streptokokker og sjit. Planen var å bli med HasleLøren for å nettopp få syklet mye og bra, noe som dessverre ikke har skjedd. Jeg dro til Frankrike med ca laber forventning 3.juli. Rittet var lørdag 7.juli. Ukene før var jeg som sagt sjuk og det siste legen sa før jeg dro var at han mistenkte kyssesjuke. Flott tenkte jeg og dro ned. Han skulle gi meg svar på prøvene ila uka. Mao fikk jeg ikke gjort en dritt siste 2 uker før rittet og avgjørelsen på om jeg skulle sykle ble tatt 2 dager før. Et "normalt" ritt skulle vel kunne gått men dette var jo egentlig døden...svaret fra legen var positivt og det var bare å gønne på. Hotellet vi bodde på ligger på 1860moh, eller nærmere sagt velkjente Alpe d'Huez. 2 dager før trillet jeg og Rune ned de 14,5 km av serpentinere og tok en 6mils rolig tur retning Col du Galibier. Selve toppen er 36km unna så vi droppa hele veien...den ligger tross alt på 2645moh og skulle forseres på lørdag. Beina var blytunge, pusten horribel og formen helt ubrukelig. Jaja, tenkte jeg, sikkert pga sjukdom etc. Tenkte ikke et sekund på at det faktisk også var ganske høyt her.. Lørdag kom. Stod opp kl 545, rittstart var 0750. Vi hadde 4 fjell (Col du Glandon, Col du Telegraph, Col du Galibier og Alpe d'Huez), 175km og ca 5100hm foran oss. Legg til at laveste punkt var ca 400moh og høyeste 2645, samt i snitt over 30 grader i skyggen, så alt lå til rette for en sykt bra og sykt vond dag! Starten gikk, 7500 overambisiøse tullinger satte i vei i et satans tempo. Vi regna på å bruke ca 2 timer opp til Glandon. Første 1,5 mil er flate og der banket gruppe ette gruppe i over 40km/t i snitt. Første fjell gikk over all forventning, nådde toppen etter mye serpentinere i skog (noe som er slitsomt pga fuktigheten) etter 2t5min. Ned fra fjellet stopper de tiden, noe enhver med fornuft ville forstått hadde de sett nedkjøringen (TdF kjørte denne stigningen til Col de la Croix 12/7). Den får Trollstigen til å virke padde flat UTEN noen form for sikring på kanten og i tillegg er den max 2m bred. Likevel var det noen gærninger som pusha på og det endte jo i 3 ambulanser og en haug med politisperrer og dritt i bunnen av løypa. Vi gikk klar av denne og satte igang med en "transportetappe" på noen mil der vi fikk spist og drukket mye før den virkelige stigninga for dagen skulle ta til. Dette er nærmest en 34km lang stigning fra rett over 400moh til 2645moh. Første stigning er opp Col du Telegraph. Den varte i ca 1 time. Følte fortsatt beina var bra og pushet på cadence på 65-70 og puls rundt 150. Snittprosenten opp der er ca 7,5. Lengde ca 12km og hm 860. Vi følte oss som sagt veldig pigge og drev latterlig nok med smårykk. Det endte i at jeg kom opp et par minutter før Rune og var i strålende humør. Lite visste jeg at det verste fortsatt var igjen.. Trilla 4km ned før nok en satan-stigning var igang. Denne gang var det Kongen selv som skulle forseres; Col du Galibier. Dette er et så mektig og ikke minst uendelig svært fjell! Utdrag fra en omtale om dette fjellet: Fra nord med start i Saint-Michel-de-Maurienne (via. Col du Télégraphe), er stigningen 34,8 km, 2120 høydemeter (gjennomsnitt 6,1%). Den virkelige stigningen starter i Valloire og er 18,1 km (1245 høydemeter, 6,9%). Min computer viste mellom 10% og 13% opp de siste 3km. I tillegg går temperaturen ned mot 4-5 effektive grader, pga vind, og tynn luft. I starten gikk det som i de to forrige toppene overraskende bra. Helt til det stod igjen 6km og jeg så bare en uendelig tarm med vei foran meg og langt pokker oppi der smatt veien over passet. Da fikk jeg svi for de tidligere stuntene samt lite sykling på vårparten. Tærne dovnet og fikk lite blodsirkulasjon som ga en uutholdelig smerte. Dette var første gang jeg måtte stoppe for å få liv i beina. Rune syklet videre og forsvant opp i fjellheimen. Kom meg på sykkelen og gjorde tabbe nr 2 denne dagen. Følte meg fortsatt pigg og dro på oppover. Forserte en haug med syklister og tok til slutt igjen Rune da det gjenstod 2 km til toppen. Tenkte at det bare ville sett dumt ut på tv å stoppe opp og holde tempoet hans så jeg fortsatte. Kom opp på toppen nok en gang en god tid foran Rune, fikk på meg vindvest og lange armer. Her var det kaldt!! Bare å hive i seg så mye mat som mulig (maten bestod forresten av baguetter med en tjukk ekkel ost eller pølse, typisk fransk drittmat). Nå gjenstod nærmere 35km med kun serpentinere, lange bakker og syk fart nedover til 800hm og Borg d'Oissans, eller nærmere sagt starten på Helvete opp de 14,4km med 9,5% i snitt opp Alpe d'Huez. Vi fant en gruppe på 4 stk som kjørte beinhard lagtempo nedover og på flatene som vi hang på. Billig reise inn til neste stigning tenkte vi. Dette gikk fortsatt knallbra helt til det gjenstod 2mil totalt, altså 5km før bakken. Da smalt motvinden i trynet og jeg var tom, HELT tom! Jeg var tom for energi og ikke minst sa rett og slett treningsgrunnlaget stopp her. Da ble ikke fokuset mitt og slå Rune lenger men rett og slett slåss med psyken om å fullføre. Siste mellompassering og drikkestasjon i bunnen kom, der bøttet jeg innpå cola og spiste banan. Nå hadde jeg virkelig fått smake på høydeforskjellen og det å ikke ta til seg næring gjennom nesten 1 times nedkjøring. Jeg var kvalm, svimmel og hadde en intens hodepine. Det var et alternativ å legge inn brikka der og få et delvis fullført resultat.... Ikke faan!!! Heiv meg på sykkelen og la meg på hjul etter Rune og ca mange andre zombier. Bakken kom og det sa bråstopp. Det finnes ikke en overgang. Det går fra flatt til rett opp i 14%. Bare å banke kjedet i letteste gir med en gang. Selv med kompakt krank og 11-28 kassett forbannet jeg over de tunge gira. Hodepinen vart selvfølgelig værre og når jeg prøvde å opp i Contador-style så fikk jeg et balltre i skallen og måtte bare sette meg ned og "slappe av". Dessverre måtte jeg innse at Rune sakte men sikkert reiste ifra. Nå var det jeg, psyken og 1,5 times død igjen! Tråkka med cadence på ca 45 og fart på ca 8km/t opp til det stod igjen 4km. Da ser en landsbyen på toppen og delvis mål. Dette ga et nytt løft og jeg fikk opp tempoet betraktelig. Siste 2km hadde jeg 20km/t. Siste av 21 svinger satt det fotografer som jeg selvfølgelig benyttet muligheten til å "spurte" forbi de som lå foran. Tar nok ikke i om jeg passerte nærmere 100 stk siste par km. Var så gira når jeg så siste sving og visste det flatet ut mot mål, så jeg ga det jeg hadde. Nærmest ramlet over mål, utrolig nok uten å spy enda så kvalm jeg var til en tid på 9 timer 25 min, noe som holdt til sølvmedalje i forhold til tid i min klasse. Rune kom inn 12min før. Det irriterer meg litt men det kunne vært mye værre hadde ikke spurten/viljen til å fullføre vært der... Om det blir en neste gang så skal det bli mye mer sykling, mye mer lange turer og gjerne mye bakker og ikke minst: UNDER 9 timer!! Alternativt blir det å dra til Dolomittene i Italia og prøve seg på disse to hovedrettene: - - Alt i alt en sinnsyk opplevelse som kan anbefales på det sterkeste! Torsdag og fredag gikk turen til områdene jeg har sykla for å se de som liksom kan detta...da skal Boasson få høre brøl!! :-D Neste ritt blir nok Grenserittet, men det orker jeg ikke tenke på nå. Syklet en 4 timers tur over 2 fjell 2 dager etterpå og det var blytungt. Peace out!

-Espen