Lesja ned- og opptur

Da jeg og André dro fra Oslo søndag kveld, var dette for å få 3 flotte dager med sykling, løping og ferie i fjellet. Skulle fort vise seg å bli mer enn dette..

Etter en heller uggen mage (det som gikk inn ville FORT ut igjen) bestemte vi oss for å ta turen fra Lesja, til Dombås og over Dovrefjell. Forut for turen hadde jeg og André ødelagt hver vår sykkelcomputer/ pulsmåler, samt at jeg klarte å ødelegge brillene mine rett før avtråkk. André hadde selvfølgelig lagt igjen ventilforlenger, så det kunne ikke bli en mer dritt start.

Stopp på Holum Sport på Dombås for kjøp av slange og briller. Fint vær og alt var igjen flott og vi gleda oss til å ta fatt på stigningen opp fjellet. (Riktignok litt tomme for krefter etter en hard spurt 2km før Dombås)

Turen opp fjellet gikk knall, været var nydelig og neste stopp var planlagt på Fokstuggu for vafler. Fant fort ut at det hadde de ikke, så turen gikk nye 6,5km til Furuhaugli.

Siste 800m opp fra veien til fjellstua gikk på såkalt "white road". Dario ville vært stolt av oss :-D Rømmevaflene hos bevartningen var knall! Men der stoppa også turen. Det mørke vi så i det fjerne vestfra, kom plutselig raskt!! Og med det mørke kom også vind, regn og syke tordenbyger! At pappa ringte og sa at det var tilnærmet storm og mildt sagt ragnarok tilstander på Lesja, gjorde avgjørelsen om å bli henta ganske grei.

Magen min, som hadde laga et hællvette natta før, ville tydeligvis ikke bli bra idag heller, så sykkelplaner vart utelukka. Derimot var fristelsen om å ta løyperekorden på Tussheim Opp (1078 moh, 450 høydemeter fordelt på ca 3km) stor. Siden magen min ville sitte i hockey hver halve time så gikk jeg opp for å ta tiden på André. Morro å teste litt motbakke form på kroppen før Zombie- hill!

Løyperekorden holdes av en ung skiskytter og lyder 23min30sek.

Uoffisiell tid André: 22min30sek. Med noen forbehold virker formen iallfall solid!

Blir været bra nok og magen kvikner til er planen å bestige Trollstigen imorgen!!

Skal nok bli 3 fine dager likavel! Argentina vinner VM og Contador TdF, så blir detta en flott sommer!

Espen

Hallingrittet 2010

Hallingrittet 2010 ble for meg et endelig bevis på at faktisk rytteren har mer og si enn utstyret. Jeg visste at jeg hadde mye trøkk i beina fra landeveien, og jeg visste at jeg sannsynligvis hadde en av de tyngste/kjipeste/billigste jernhestene i feltet. Sånn det utviklet seg, så var det mange som måtte se en god gammel Merida HFS rulle forbi.

Stilte jo opp som hjelperytter i utgangspunktet, ettersom Siggi måtte seedes til Birken. Taktikken var grei; Starte rolig første km, så økte og holde et tempo som Sigg akkurat kunne henge med i. Med kroppen stinn av trening, så så jeg for meg at han måtte gå siste mila selv, hvis jeg skulle taue de første 35 km.

Vi startet vel et sted mellom 120-150 plass, og begynte å plukke plasser allerede oppover første terrengparti. Når vi dundrer inn på første drikkestasjon, var jeg strengt tatt litt bekymret for om vi hadde startet for hardt, ettersom Sigg allerede hadde kommentert pulsen sin noen ganger. På grusveiene tok vi hele tiden igjen folk, og med litt rettledning (les; kjefting og peking) så hjalp de fleste til i rulla. Inn i siste lange bakken fikk hjelperytteren lov til å gå for egne sjanser, etter å ha sluppet seg ned til halen for å dra med seg Kapteinen flere ganger, da Kapteinen kjente at det var tomt.

Derfra og inn gikk det fort, og jeg tok et par i siste terrengparti, og en i spurten. Alltid gøy og vinne spurt :-)

Kapteinen kom inn et par min etter, i et tempo som fikk speakeren til å hyle BREMS!

Alt i alt et kjemperitt!

Hadde jeg kun jkørt for egne sjanser, så hadde jeg nok starta 80 plasser lengre fremme, og vært blant de første 50 inn på det første terrengpartiet, og havna i bedre ruller på grusen. Da kunne jeg nok lett skrella av 5 min, og ville vært rundt nr. 25 totalt. Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om sykkelen...

Terrengsykling er morro!

Takk for lån av sykkel går til G-Sport Bogstadveien. Takk!

TOUR DE'FRANCE 2010

Jepp gutter, da er det på tide å sette ned på papir, hvem som i år ender i gult på Champs-Élysées. Etter nesten et år nå med sutring og grining, så foreslår jeg at vi gir etter for maset, og dedikerer Espen seieren for 2009. Men nå er det nye sjanser, og mange nye timer med fabelaktig sykling, så det er bare å plassere pengene. Eller rettere sagt vinflaskene.

Jeg foreslår følgende greie;

Vi prøver å få til en liten samling helt i slutten av året, eller i starten av januar, da er vel sjansen størst for å ha alle i landet. De to som bommer mest. Dvs. de tre som har sine ryttere plassert lengst bak, spanderer vinen for kvelden. Dette kommer vi tilbake til. "Hangarounds" kan selvfølgelig også være med å tippe....

Nå litt regler:

• Rytter må være valgt innen 10. juni
• Om man ombestemmer seg før 10. juni, så er det alltid siste postede kandidat som er tellende
• Rytteren må selvfølgelig fullføre rittet for at resultatet skal telle
• Blir rytteren tatt for doping iløpet av 2010 (noe det jo er en god sjans for) blir selvfølgelig resultatet ikke tellende. Dette gjelder selvfølgelig også hvis rytteren blir tatt for noe som har skjedd tidligere....kremt...
• Bryter rytteren pga noe IKKE doping-relatert før 12. etappe, så kan man velge seg en ny rytter

Så da er det bare å sette stemmene:

Beste artikkelen EVER!! 2.0

lo meg nesten ihjel da jeg så detta.. 

Beste artikkelen EVER!!!!

Nettavisen prøver så godt de kan å skrive en artikkel om sykkel eller to om dagen. De har hatt mye man har kunne dratt på smilebåndet av, men denne artikkelen som rett og slett heter "Slik unngår du numment underliv" tar kaka. Gleder meg til å se hva de kan komme med under Tour'en. Ser for meg ting som; "

• Slik unngår du de stygge nålestikkene etter bloddoping"
• "Vasketips for sykkelshorts"
• "Siste nytt: Lance vokser leggene" eller den mer sannsynlige
• "Verdens-beste-spurter-i-slak-motbakke har uflaks, og taper for 13 gang for Cavendish"

André - som igår sykla 16 mil, og er ikke nummen en plass!

Når innavl tar overhånd