RR - Holmenkollen Skimaraton

Lørdag var det tid for Holmenkollen Skimaraton, og mitt aller første skirenn noen sinne. Allerede på toget ut til Hakadal hadde jeg bestemt meg for at jeg likte syklister og triathleter bedre enn skiløpere. Makan til skuling og mugne folk skal man lete lenge etter. Så til i duften av cera og tigerbalsam fortærte jeg en altfor tidlig kaffekopp, og lurte på hvorfor jeg hadde de billigste skia på toget.
Været var nydelig, og med 22 (ja...tjueto) minusgrader på start, så var det kaldt. Ettersom jeg er en real novice i skiverdenen, så startet jeg i pulje 6, hele 60 min bak eliten. Men, plutselig var vi klare til start.
Starten gikk, og jeg skjønte fort at jeg hadde stilt meg litt vel uoptimistisk til i pulja. Men etter et par hundre meter var jeg på halen av det som skulle bli en liten gruppe på 10-12 stykker som dro ifra. Før innsnevringa til tre spor var jeg i en god rygg og topp 5 i pulja. Jeg syns det gikk vel fort, men turte ikke annet enn å henge på, i frykt for at det ikke skulle komme noen bedre rygger hvis jeg slapp.

Etter ca 12 km tok vi igjen de bakerste fra pulja foran, og det var mye kø derfra og inn til Kikut (20 km). Jeg skulle ta det som en god treningsøkt, men det er noe med det startnummeret på brystet. Folk må da for faan skjønne at jeg vil forbi...arghh!
Etter Kikut overlevde jeg løypas nest farligste utforkjøring. Den var skikkelig oppkjørt og lei, men igjen tror jeg det har noe med det startnummeret og fokus å gjøre. På rundt 25 så tok jeg igjen denne rumpa her, og fikk plutselig flashbacks til Hannover 2008. Hang på henne inn til 30 km, hvor det var tidenes servering fra United Bakeries. Her møtte jeg også en nabo, så da glemte jeg startnummeret for et øyeblikk, og tok en 3 miutters kaffepause. Etter et par kilomterer fikk ejg igjen øye på min unge møy, der vi nærmet oss Tryvann. Mellom 30 og 38 km, så gikk det stort sett i staking, men det var tydelig at mange var slitne, for jeg staket rolig ifra mange, deriblant frøkna i blå swix-dress. Best og ikke ligge for lenge bak vøtt....
Hadde bestemt meg for et lite rykk i de siste bakkene, som visst skulle være 3 km. Da jeg plutselig så skiltet "BRÅ HØYRESVING + 500 meter til mål", så ble jeg både redd og skuffet. Mest redd... Skulle mitt fallfrie renn ende her?!? Klarte å navigere meg mellom falne kropper, og danset med godt feste inn på tiden 03:04:etellerannet.

Tiden er vel så som så, men kom i mål blant de første 25 i pulje 4. Det må jo bety at jeg ihvertfall er god for en 20 min bedre tid. Så vi får se...kanskje blir det skirenn igjen!?!
Eller kanksje jeg henfaller til badeshorts og sandaler etter 7.august....