Akkurat som jeg var utrolig stor i kjeften når halve Team ZH meldte avbud pga. været tidlig 1.mai.
Men jeg er også selvkritisk, og her kommer dagens dose selvkritikk. Først en liten RR dog;
Bjørn og jeg kom oss til start en halvtime før start. Da var det rundt 8 grader og forsiktig regn. Intet verre enn regnværsdagen Espen og jeg nettopp hadde i Italia. 10 minutter før starttiden vår, startet Murphy dog. Bjørn oppdaget en punktering når vi trillet til start. Denne ble fort fikset, men førte til at våte kropper ble relativt avkjølte. Når vi endelig fikk startet, en gruppe for sent, gikk det smertefritt de første 8 km. Dog det var kaldt, så var det ikke verre enn at det gikk fint og sykle, og det ar morro og sykle med store felt. Men så ble forhjulet mitt flatere og flatere... Først trodde jeg det var en placebo-punktering, men på Haugerud måtte jeg bite i det sure eplet, og inse at det var punktert.
Det var her jeg mistet gnisten!
Ikke hadde vi flere slanger med lange ventiler, og lappesaker er som kjent en dårlig løsning. Vurderte en kort stund å overta sykkelen til Torstein, som tilbø seg, men endte med å takke for meg.
Dette er dermed min søknad for å få innpass i Godværssyklistenes landsforening, og jeg trekker tilbake alt jeg har sagt om folk som bare sykler i sol. Trekker det ihvertfall tilbake for noen uker. Sånn...det var selvkritikken!
Gleder med til RR fra Bjørn, som fortsatte. Han mente det ikke var kaldt i det hele tatt. Lurer på hva de spiser under oppveksten i de tyske fjellene... All cred til deg Bjørn. Du er uten tvil dagens tøffeste fra Team ZH.
André
Jaja, vi faar haape paa finvaer 7. august da!!
ReplyDelete